| Blaker Skanse ble besluttet anlagt i 1682 som ledd i rekken av festningsverker
som ble reist langs Glomma til forsvar mot innmarsj-linjene fra Sverige.
Blakersund som overfartssted i en hovedferdselsåre Akershus
- Østfold trengte beskyttelse. Kong Christian V ga sin approbasjon
til "Plan av Blaker Skanse" 27. januar 1683. Straks ble
soldater fra Enebakk, Fet, Aurskog, Blaker, Sørum og Nes pålagt
å møte med de folk og hester de kunne skaffe for å
bygge festning ved Blakersund. Byggematerialene var jord, stein og
tømmer. Øverstbefalende over den norske hær feltmarskalkløyntnant
G. W. Wedel Jarlsberg ledet arbeidet.
Blaker Skanse er omtalt tre ganger i krigshistorien. Vedlikehold
var nettopputført da Karl XII i 1718 foretok sitt siste innfall
i Norge. En svensk styrke på 300 mann under general Lautrum
leiret seg på markene ved Blaker kirke 6. desember. Samme
dag hadde oberst A. A. Prætonius overtatt ledelsen av en fast
og en innrykkende styrke på Blaker Skanse, til sammen 600
mann. Av kanoner fantes 8 stk. på Skansen. Det kom til en
mindre trefning og noe skuddveksling. Svenskene hevet beleiringen
18. desember. Denne dag hadde general Lautrum mottatt melding om
at kong Karl XII var falt på Fredriksten festning 11. desember.
Det var ikke garnison på Blaker Skanse da kong Fredrik VI
14. mars 1808 erklærte krig mot Sverige. Grev Moroer kunne
uhindret besette Skansen 17. april. Et høymagasin på
ca. 40 tonn var da på Skansen. Det ble straks rekvirert folk
og hester i Blaker til å frakte høyet til svenskenes
hovedkvarter på Haneborg i Aurskog. Noen dager senere, den
20. april, ble de svenske styrkene beseiret ved Toverud i Aurskog.
I 1814 hadde landvernet en garnison på 500 mann på
Blaker Skanse, men da ble stedet ikke berørt av en kortvarig
krig mot Sverige. Danmarks avståelse av Norge til Sverige
løste seg med inngåelse av union mellom Norge og Sverige
etter Eidsvollsgrunnloven 17. mai og Mossekonvensjonen 14. august.
Som følge av unionen med Sverige ble Blaker Skanse nedlagt
som festning i 1820, men forble militært anlegg til stedet
kom i privat eie i 1894. 1916 ble Blaker Skanse gjenkjøpt
av Staten. Det var tatt beslutning om å opprette en sentralskole
for husflidsundervisning. Landet måtte få en skole som
kunne ivareta gamle norske kunsthåndverk. Statens Husflidsskole
ble åpnet på Blaker Skanse i 1917.
Tre bygninger ble stående igjen innenfor vollene etter nedleggelsen
av festningen i 1820. Disse bygningene - senere fredet - var i en
meget forfallen tilstand da Staten overtok, men litt etter litt
ble bygningene satt i stand. Kommandantboligen fra 1811 ble restaurert
i 1917. Bygningen ble ødelagt av brann i 1973.
l 1977 sto den gjenreist med samme utvendig utseende som før
brannen. Innredningen ble da helt tilpasset skolens behov. Artilleri-
og magasinbygningen fra 1740-årene ble restaurert i løpet
av 1920-årene og begynnelsen av 1930 årene.
Kutthuset fra slutten av 1740-årene ble restaurert i 1937
og fikk ytterligere vedlikehold i 1972.1 1920 ble oppført
smie i en stilart slik at den passet sammen med det gamle bygningsmiljøet.
Smia ble i 1936 utvidet med tilbygg holdt i samme stil. Tunet ble
parkmessig opparbeidet i årene 1948 - 50. Ellers er på
Blaker Skanses grunn etter hvert oppført flere bygninger
for skolens behov.
Fra 1976 har skolen på Blaker Skanse status som høgskole.
Avdelingen av Høgskolen i Akershus på Blaker Skanse
underviser i formgiving og produktdesign, og har år om annet
150 studenter.
|