Litt om tidlig 1700 talls soldater, offiserer, grener og utrustning.
Først og fremst skal jeg begynne med uniformene. En vet lite
om de tidligste uniformene, det en har å gå ut i fra er
kildene, de utrykte og de trykte. Disse finner man i diverse arkiver,
under ordrer og resolusjoner, som innstillinger forskjellige forvaltningsorganer
i gjennom tidene har forelagt over for den eneveldige konge, osv.
til godkjenning (approbering). Her kan man spore (i arkivene) munderings
-innstrukser fra diverse mil. enheter som skriv alene eller skriv
samt tegning, gjerne håndkolorert, godkjent eller ikke godkjent.
Fotfolket, (musketterene - pikenerene)
Var fra gammelt av en broket forsamling krigere / soldater som
utgjorde etter hvert - Infanteriet .
Først utgjorde de tjeneste som værvede profesjonelle
krigere for den fyrste eller konge som betalte best, uten uniform,
kun med kjennetegn som en fjær, et bånd av en eller
annen farge eller skjerf, alt etter hva feltherren behaget.
Soldaten var i tidligere tider utrustet med muskett med luntelås,
denne kunne være så tung at han måtte bruke ”forketstokk”
el. gaffelstokk.
Etter hvert kom flintlåsgeværet som var mye lettere
og sikrere.
Uniformene begynte å komme ca. 1675, disse kan man bare ane
hvordan så ut, men det het seg at oppslag, fòr, knapphull
og krave og ofte strømper og benklær skulle ha en bestemt
farge for hvert av regimentene rundt om i landene, Danmark /Norge.
På slutten av 1600 og litt inn i 1700 årene brukte man
benklær av lær her i Norge, men rundt om i Europa ble
lærbenklærne byttet ut ca. 1700. – Mer om uniformene
senere.!
Musketteren var som kjent av fotfolket (infanteriet), hans oppgave
var å tjene kongen som soldat. Han var etter C4` nye ordninger
utskrevet fra legdet for å forsvare landet, – kongen
i kriger ev. i inn eller utland, se auxilliercorps.
Musketteren forholdt seg til linje eller rode oppsettet som overtok
for kollonnestillingen. Nye reglementer med små endringer
kom stadig vekk fra ca. 1685.
Musketterer var utskrevne bønder, bondesønner, o.a.
til Nasjonale eller Gevorbne regimenter, ev. til galeiene som marinere
(infanterister med tjeneste om bord på krigsskip) eller til
festninger.
Bevæpning var flintlåsgevær, kårde og ev.
øks. ( jeg har ved nesten alle compagnieruller sett at alle
soldatene hadde øks) Bajonetten ble innført ca. 1685
og var tenkt som erstatning for piquen (piken) ved kavalleri angrep.
–Svinefjeder kaltes de første bajonettene og de ble
tredd på trestokker og deretter i geværpipen, senere
ble de tredd direkte i pipen inntil hylse eller ”dølle”
bajonetten kom.
Alle mil. enheter, fotfolk som ryttere stilte i fire geledd inntil
1753, da ble det tre.
Piquenere (pikenerer)
Var fra tidligere ca. 1/3 del av kompaniet og disse var væpnet
med pike (lang stang med en type spydspiss eller pikeodd) og kårde.
Piken var som regel 5,5 m., men kunne være kortere, den ble
kortere da den gikk over til å bli offiserstegn.
Pikenere var fra tidligere av også elitesoldater sammen med
Grenaderer, Livgarden og Drabantene inntil 1687 da bruk av piker
opphørte totalt i Danmark / Norge.
Grenaderer – Fotgarderegt.
Hvert regiment fikk fra 1684 et grenader kompani like stort som
regimentets øvrige kompanier. De utgjorde også en del
av et vanlig kompani, normalt 8 – 10 mann av en 100 manns
besetning.
De tilhørte Grenaderkorpset (regimentet) fordelt i div. enheter.
Grenaderkorpset ble opprettet i 1701 og det het seg at dette korps
skulle bestå av modige, uredde, storvokste menn med et bartebefengt
utseende som tilsa respekt. De var fra starten av utvalgte værvede
personer som ikke lot seg skremme, de måtte ha en viss porson
mot, pågåenhet og styrke. Grenaderene var likestilt
med Kongens livgarde som elitekorps.
Grenaderen brakte med seg i sin rikt utsmykkede veske som regel
2 stk. 2 kg.s håndgranater og geværammunisjon. Noen
var også brukere av Muskettons, en type granatgevær
man kunne skyte ut granaten med. De var også utstyrt med luntebeger
(lunterør) for å holde vedlike ilden på lunten,
- festet på veskeremmen (bandolæret).
Grenaderen var også utstyrt med gevær, kårde,
ev. sabel og håndøks. |
